Nordmarkløpet 30 år
I anledning 30-årsjubileet til Nordmarkløpet søndag 30. mars, har Magne Bjørnstad, med god hjelp fra Torolv Heggem, initiativtaker for løpet, funnet fram det første resultalista, noen gamle avisutklipp og skrevet litt om løpets 30 årige historie.
Nordmarkløpet - 30 års jubileum
Helga etter påske arrangeres Nordmarkløpet for 30 gang, og det begynner faktisk å bli så lenge siden det hele startet at det er litt nostalgi å se i gamle avisutklipp og resultatlister.
Det hele startet med at skistyret i Rindal IL, som på den tiden bestod av Torolv Heggem,
Tore N. Bjørnstad og Nils Johan Bolme tok kontakt med bæverdalingene for å høre om de var interessert i å være med å arrangere et skirenn mellom Bæverdalen og Rindal i 1976. De avtalte på telefon om å møtes på Bårdvatnet for å finne traseen løpet skulle gå etter. Torolv husker at da han og Tore N. Bjørnstad kom fram satt de tre bøverdalinger der og koka kaffe ved den furua hvor matstasjonen er i dag. Fra Bæverdalen kom Lars Magnar Bævre, Odd Trodal og Per Gudmund Husby.
Den gamle utfartstraseen mot Finnrå gikk fra gammelt av om Gammelseterøyan og Tjønnslettet, men for å slippe bakken ned til Gammelseterøyan ble løypa lagt mot Fjellstuggu, og de første åra gikk den på ”ryggen” hvor Asbjørn Moen har hytte, mens den litt senere ble flyttet litt høyere oppover hvor dagens trase og utfartsløype ligger.
Det første løpet gikk den 11. april 1976, og av resultalista framgår det at Reidar Løset, Ola Krangnes og Jon Bolme kom i mål på 2.07.45 på de 32 kilometerne fra Holten i Bæverdalen til Torshall. Eneste kvinne som gikk i konkurranseklassen var Vigdis Løset. Av listene framgår det at ca. 45 startet på tid og like mange i trimklassen. Første året var et prøveår for rindalinger, surndalinger og bæverdalinger, og det var gratis buss og gratis startkontingent. Alle som fullførte fikk Nordmarkløpets diplom, som forøvrig er tegnet av Jon Langli.
Sjøl husker jeg dagen godt, det var mildt og fint klisterføre over, men svært trått ned fra Finnråa der hvor sola fikk best tak.
De neste åra økte deltagelsen, og rennet i 1978 er det vel mange som husker på grunn av en svært stri og kald motvind. Mitt minne fra det året er at jeg smurte skia til Anders Grytbakkå og mitt moderlige opphav på lørdag – med skikkelig bløtklister som været tilsa. Problemet var imidlertid at det ble kaldt om natta og knallhardt føre. Bløtklister, isløyper og motvind var en dårlig kombinasjon, og begge ble bortsmurt etter alle kunstens regler. Torolv gjorde seg samme erfaring. Han smurte bort Ildri Nygarå så til de grader at hun er ”iltårra” på han den dag i dag for akkurat det. Attpåtil hadde han det litt travelt, så han gikk fra henne så han rakk jobben som tidtakerkomitee.
Etter hvert som deltagerantallet økte, ble det også behov for mer folk på matstasjonene.
Tore ”Bull” Bjørnås ble hyra inn som matstasjonskomite, og for de som kjente han vet de at han var litt ”rafsinnj” og snar i vendingene. En av de andre på matstasjonen syntes han var så ”rafsinnj” at han mente at Bull hadde klart å ”brynnja” alle deltagerne i Vasaloppet alene. Så han handterte deltagerne som passerte matstasjonen på Holmvatnet med den største selvfølgelighet.
For åra 1979 og 1980 har jeg funnet noen avisutklipp fra Driva og Sør-Trøndelag. I 1979 vart det et spurtoppgjor mellom Jan Bævre og Ola Krangnes som det har vært litt diskusjoner om i ettertid. Var det dødt løp eller var Jan foran. I hvert fall ble Jan dømt foran i mål, og han vant løpet også de to neste åra. I 1979 var for øvrig målgangen helt nede ved Torshall. I 1981 var det deltagerrekord med 742 løpere, og er det noen som har gjemt noen utklipp fra dette året hadde det vært interessant og fått dem.
I 1982 ble løpet avlyst, jeg synes å huske at det ble avlyst to ganger det året, og en forsøkte å starte fra Nordmarka 2. gangen, men da måtte bussene returnere til Rindal p.g.a. det var for sterkt snødrev når en kom oppå marka.
På 80-tallet og begynnelsen av 90-tallet vant Sturla Brørs 4 ganger og bror Sigurd 1 gang, ikke så underlig i og med at de var helt i norgestoppen i langrenn den gangen. Kjetil Bolme klarte å splitte Brørs-brødrenes seiersrekke i 1987. Føret var dårlig, men Kjetil gikk på smørefrie Peltonenski forteller historien.
1990 ble et lite vendepunkt i Nordmarkløpets historie. Da ble løpet avlyst på grunn av skikkelig regn og mildvær. Det ble kjørt tråkkemaskin fra Rindal til Bæverdalen på lørdag. Eirik Landsem kjørte maskina og Torolv var med som kjentmann. Det regna så mye allerede på lørdag at snøbruene over elva opp fra Bæverdalen ( Svorka ??) reiste, og Erik og Torolv måtte ringe til Jon Rognskog for å bli henta heim igjen. Jeg var rennleder dette året, og sammen med Tor Jarle Bolme og Arne Kvam gikk vi ”komiteløp” på lørdag. Heldigvis hadde vi vinden i ryggen den dagen. Bæverdalingene prøvde å bygge nye snøbruer, men det regna som voldsomt at en bare måtte gi tapt for værgudene det året.
Etter dette året ble starten flyttet på Nordmarka, så løyperekorden fra Bæverdalen er det Sturla Brørs som har med tida 1.38.00 satt i OL året 1988. Det var vel det året at Bjærn Dæhli ble tatt ut til OL som læregutt på bekostning av Sturla, og sett i ettertid lærte Dæhli hvert fall godt under OL i Calgary det året.
I 1991 vant Sturla sin 4. seier, og tiden 1.29.00 tyder på at det gikk fort over Nordmarka, men det året var det så lite snø at innkomsten ble flytta til Tørsåsløa. Hvilket år som var siste målgang ved Torshall husker jeg ikke helt, heller husker jeg ikke riktig når bæverdalingene gav seg som med arrangør. Men som en konsekvens av at starten ble flyttet oppå Nordmarka, tok Surnadal IL seg av starten og sin del av arrangementet fra midten av 90 –tallet. Etter at starten ble flyttet er Nordmarkløpet nå på 34 km.
Som de fleste andre turrenn på ski hadde Nordmarkløpet sin storhetstid i begynnelsen på 80-tallet. Deltagerantallet sank jevn utover 90-tallet, og de siste åra har deltagerantallet stabilisert seg på ca. 200. Totalt har det vært ca. 2500 deltagere som har gått Nordmarkløpet en eller flere ganger, og i år er det 30. gang løpet arrangeres. Fra starten i 1976 har en sett seg nødt til å avlyse tre ganger. To ganger på grunn av uvær ( 1982 og 1990) , og en gang på grunn av snømangel ( 2003).
Fem løpere har gått hvert eneste år, og denne klubben tyntes ut litt etter den 25. gangen.
De 5 standhaftig er nå Olav Bolme – Haugly, Egil Bolme, Oddbjørn Heggem, Magne Nergård og Per Skjølsvold.
Vi håper at så mange som mulig benytter anledningen til å ta turen over Nordmarka søndag 30. mars i Nordmarkløpets 30. års jubileum.